Fartsfylt og støyende kunst

Aggressiv, politisk bevisst og høylytt. Kort sagt  futurismen. Kunstretningen runder 100 år og det markeres med en utstilling i Vigeland-museet. Foto: Arne Ove Bergo

Dagsavisen, 23. mars 2009 - Mona Larsen
Futurisme
– Bevegelsen startet i Italia, men spredte seg raskt til resten av Europa. Det ble en global bevegelse der uttrykkene var mange, fra maleri og skulptur til reklame og mote, sier italienske Maurizio Scuderio – som sammen med landsmann Davide Sandrini er kurator for utstillingen «Carte Futuriste». Det hele startet med en sak i den franske avisen Le Figaro i 1909.

– Den italienske dikteren Filippo Tommaso Marinetti trykte sitt futuristiske manifest og fikk raskt tilslutning av billedkunstnere, arkitekter og poeter. Fortida var et avsluttet kapittel, her kom nåtida med fart og lyd, forteller Scuderio mens hans måler opp og fester navneskilt ved bildene.

Futuristene snudde ryggen til tidligere tiders kulturelle tradisjoner og kunstneriske uttrykksformer og hyllet den nye teknologien. Marinetti omfavnet nåtida på denne måten: «En brølende bil er vakrere enn Nike Samothrake». Lyd og bevegelse framfor skjønnhet. Han er også mannen bak sitatet «La oss drepe måneskinnet!».


Mange feiringer
– Futuristene ville brenne både museer og kunstakademier. Og nå er de her, i museet.

Maurizio Scuderio slår ut med armene og smiler. De 15 arbeidene i utstillingen «Carte Futuriste» vises i to av salene i Vigeland-museet. Det er en vandreutstilling som starter i Oslo og avsluttes i Hamburg. Mange er ute etter futuristene så det har ikke vært enkelt å skaffe bilder.

– Vi har lånt fra flere private samlinger og konsentrert oss om arbeider på papir, tegninger. Utstillingen viser et lite utvalg futurister der vi presenterer de første, sier Maurizio Scuderio.

Blant kunstnerne er Giacomo Balla, Carlo Carra og Enrico Prampolini.

– I Italia vil alle markere 100-årsjubileet. For tida er det tre utstillinger i Milano og tre i Roma, skyter Davide Sandrini inn og legger til at futuristene har en ny måte å forklare kunsten på. De malte «følelsen av fargen» og ville bringe kunsten ut i livet, hverdagslivet.

– Futurismen knyttes ofte til fascismen?

– Ja den gjør det, men det var også mange kommunister blant futuristene. Futuristene kom med noe helt nytt, men de er bare toppen av isfjellet, sier Scuderio.

I bunnen lå det solide manifestet. Ifølge de to italienske kuratorene var dette kunstnere som ikke ventet på inspirasjon, men kastet seg ut i arbeidet. Jobbet rett på.


Kamp mot kubistene
Det futuristiske manifestet så dagens lys to år etter at kubismen oppsto, med kunstnere som Pablo Picasso, Georges Braque og deres geometriske figurer.

– Futuristene kjempet mot kubistene. Mens kubistene brettet objektene ut og viste dem fra alle kanter på en gang, fanget futuristene bevegelsen og lyden som form, sier Maurizio Scuderio.

Futurismen hadde en begrenset levetid, men var en viktig del av avantgardekunsten.

– Kort og heftig, men hvilken betydning har den hatt?

– Foruten kunsten ser vi at den har hatt stor innflytelse innen blant annet industridesign og grafisk formgivning. Virkningene har vært langvarige, sier Scuderio. Som gleder seg til å besøke Munch-museet og Vikingskipene.

Etter Oslo reiser utstillingen til München, Bratislava, Krakow og Warszawa før den avsluttes i Hamburg.